Behold og styrk lokalorganisasjonene.
Med solidarisk hilsen LO i Larvik og Lardal, Raymond Marthinsen.
Med tilslutning fra de andre lokalorganisasjonene i Vestfold; LO i Sandefjord, LO i Tønsberg, LO i Horten og LO i Holmestrand
Vi mener LO har den aller beste organisasjon, som er i stand til å bistå og vise fellesskap i fagbevegelsen i alle mulige lokale sammenhenger. Lokalorganisasjonene i LO er et godt redskap som:
- Vil etablere lokalt samarbeid for å vise bredde og skape gjensidige forståelse for privat, offentlig og tjenesteytende sektor i fagbevegelsen
- Vil bistå fagforeninger omkring rekruttering, krav om opprettelse av tariffavtaler og eventuelt streik for å vinne fram med kravet
- Vil bidra ved streik for felles arbeid og støtte til streikevakter ved tariffoppgjør
- Vil være et lokalt samarbeid som interesserer seg for lokal næringspolitikk samt faglig politikk og samarbeid
- Vil fremme faglige og politiske synspunkter for fagbevegelsen i presse, nett e via løpesedler
- Vil samle fagforeninger og andre til 1.Mai i byene samt andre tverrpolitiske markeringer som for eksempel Generalstreiken mot rasering av AML
- Vil drive interessekamp i forbindelse ved lokalvalg og stortingsvalg
Forbund omorganiserer og etablerer større fagforeninger for ulike fag og bransjer. Utviklinga kan ende opp med geografiske områder som i stor grad vanskeliggjør fagbevegelsens rolle som aktiv deltager lokalt, fordi man «drukner» i forbunds saksbehandling, tvister og oppsigelsessaker. Den klassiske rollen som tillitsvalgt svekkes dessverre både i klubb og fagforening. Uten en sterk lokal LO forankring, svekkes både en nødvendig nærhet og demokrati. Et sterkt LO kan bidra til bredde og økt engasjement, der hvor folk jobber og bor.
Skal fagbevegelsen kunne møte den nye tida må det finnes et bredt, lokalt og engasjert organisasjonsledd for LO medlemmer og deres faglig og sosiale interesser, med utgangspunkt i å være åpent, demokratisk og inkluderende. Derfor må LO lokalt styrkes og fortsatt ha representasjon med forslags og stemmerett på kongressen. Det lokale faglige arbeidet må forsterkes slik utviklinga er blitt og LO må sikre en solid lokal forankring, noe LO snart er alene om. Svekkes LO lokalt, svekkes mulighetene for LO til å være et aktivt talerør for arbeidsfolk i by og bygd.
LO lokalorganisasjoner i byer og større kommuner kombinert med et LO senter som er bemannet, kan bistå og være bindeleddet mellom medlemmer til avdelinger, forbund og LO.
Å få til store markeringer på nesten 200 steder som i AML saken, å få med tillitsvalgte i forbund utafor LO fagforeninger og et aktivt felles lokalt talerør overfor presse og lokalsamfunn, blir mer avgjørende i framtida. LO trenger virkelig et sterkt, demokratisk lokalt LO-arbeid.